Våren 2001
At "forberedelsene er halve turen", er noe vi alltid har hørt folk si, men jammen er det sant også! Skal du ut og reise, så ta deg tid til å lære litt om landet du skal til, hvordan kulturen er der, litt om hva som er "skikk og bruk", - ja, ganske enkelt hvordan oppfører jeg meg... Som regel tenker vi ikke på sånt, men det kan spare deg for mange skjeve blikk og kanskje også ubehageligheter. Nå mener jeg ikke at du trenger å forberede deg så veldig hvis du kjøper en uke eller 14 dagers pakketur til "syden", men jeg tenker på turer hvor du skal bevege deg litt rundt på "egenhånd", og kanskje leie deg bil, eller bruke buss og tog.
Turen vår "fødtes" i tankene på vårparten en gang, og vi startet sommeren med å kjøpe en chartertur på 14 dager til en liten by; Playa del Carmen, som ligger nordøst på Yuccatan-halvøya i Mexico, ut mot Karibien. Det tenkte vi var et supert utgangspunkt. Her skal vi virkelig slappe av, nyte det gode liv både på strand og land, samtidig som vi utforsker stedet, og ikke minst - folket. Etter 14 dager tror vi at vi er klare for å fortsette på reisa vår; for da begynner selve eventyret!
Starten...
Og dette eventyret, det trenger forberedelse, og det vil jeg gjøre skikkelig. Jeg utnevner meg selv til "reiseleder" og skal ta meg av reiseruta, budsjett og litt detaljplanlegging, siden jeg har mest tid og mulighet til å koble meg på den "store verden" via internett, mens Lene skal ha ansvar for språket. I Mexico snakker de spansk, og svært få kan engelsk. På de typiske turiststedene kan de nok litt, men kommer du litt utafor allfarvei, kan verken bussjåfører eller hotellpersonale forstå hva du sier. Jeg kan ikke spansk, men kjøper meg en ordbok og går inn for å lære noen høflighetsfraser, så får Lene ta seg av resten. Ho har studert spansk og tatt en eksamen, men det er mye du glemmer på to år, så ho sier ho må børste støv av bøkene sine.
(NB! Vi må huske på at her snakker vi året 2001, og mye har skjedd på den teknologiske fronten siden da. Men siden dagbok-notatene mine er fra dengang, velger jeg å ikke forandre på noe. Kanskje det faktisk kan være litt morsomt å minnes hvordan det var den gang, og å få en liten reminder på hvor fort allting egentlig har gått... Red.anv.)
Vi er i gang!
"Reiselederen" starter med en tur til byens bibliotek, som er et ypperlig utgangspunkt. Fornøyd drar jeg hjem med plastikkposten full av bøker; en ren historiebok om landet og folket, en spennende bok om maya-indianerne; "Maya-riket som forsvant" av Hakon Míelche, en videokassett om samme emne og en reiseskildring skrevet i 1997, av en "kjent" dame fra en av nabokommunene; nemlig maleren Marit Valle. "Marit på loffen i Mexico" er en kjempegøyal og annerledes reiseskildring krydret med morsomme tegninger av maleren selv.
Samtidig med lesingen og utallige timer foran PC-skjermen, begynner reiseruta å ta form. Forberedelsene koster tid, og ikke minst penger. Telefonregningen fyker i været i denne perioden, men det er verdt hvert lille minutt! Jeg kan ikke få sagt ofte nok hvor fantastisk jeg syntes dette nye verktøyet, internett, er! Her sitter jeg på rommet mitt i en liten by på sørlandet og "reiser" ut i den store verden bare med noen få tastetrykk! Jeg kikker på kart, logger meg inn på busselskap, ferjer, finner rutetider og priser. De fleste byene har hjemmesider, som forteller litt om hva byen har å by på, men ikke alle har engelsk oversettelse. Jeg ser på hoteller og finner ut hva som er i vår priskategori, og noen har bilder av hotellet der også. Det meste står der, i alle fall det du trenger, men mange selskap er ennå ikke kommet med, selvfølgelig... Hva er verdt å se på de forskjellige plassene vi har tenkt å stoppe, er det noe av interesse for oss? Kanskje det er mer spennende med neste by isteden?
Reisehåndbøker og vaksine
Jeg kjøper tidlig inn diverse reisehåndbøker, store og små, men reisehåndboka til Lonely Planet er omtrent obligatorisk. Den er kjempetykk og nokså tung, men verdt hvert gram! Den er helt utrolig detaljert, og med tips og bykart fra de fleste byer, så den er helt uunnværlig og burde være i hver "backpacker"s ryggsekk! En annen bok som blir kjøpt inn er Lonely Planets "Read this first", og er også et godt hjelpemiddel til god forberedelse angående planlegging, valuta, pass og visa, forsikring og ikke minst helse. Vi skal til noen områder som har medium risiko av malaria, så en tur til legen for å få resept på malariatabletter er nødvendig, i tillegg til hepatitt-sprøyta som vi må "fylle på" fra i fjor, og fra nå av varer "livet" ut. (Livet ut = 20 år.) Trippel-sprøyta som holder i 10 år har vi fortsatt dekning for...
Reiseruta er i boks
Slik går forberedelsene, dag etter dag, helt til reiseruta omtrent er "spikret". Det beste hadde kanskje vært om vi kunne tatt en dag av gangen og "latt humla suse", men da måtte vi hatt et ubegrensa tidsskjema. Siden vi ikke har det, men "bare" seks uker, må ruta legges opp nokså "trangt", for Mexico er et stort land. Det er ca. 300 mil fra starten vår på Yuccatan-halvøya til grensebyen i USA, som vi har valgt ut som vårt mål. Det er faktisk like langt som om vi tar "tak i" Nord-Norge og vipper det nedover i Europa. Da kommer vi til sydspissen av Italia, sånn circa. Det er ganske så langt, og tiden vi må tilbringe til sammen på buss og ferje, er ca. 85 timer! Det er 3 1/2 døgn, men det skal vi klare, for vi har god trening fra før... På slutten har vi mulighet til å endre vei, avhengig av tidsskjemaet vårt og hvor "mettet" vi er på inntrykk og opplevelser. Ingen hoteller er booket, bortsett fra Los Angeles. Siden vi ikke kommer til å leie bil der, har vi valgt et hotell i hjertet av Hollywood, så vi har kort vei til de fleste ting som er severdig. De siste dagene før hjemreise, har vi valgt oss ut et hotell ikke langt fra LAX, og med gratis skyss til flyplassen på avreisedagen, så slipper vi å tenke mer på det.
Reisefora på nettet hjelper til
Jeg er omtrent i mål med planlegginga vår, og har også fått nye bekjentskaper underveis. Fra min Mexico-venninne har jeg fått tilsendt tips om web-linker til Mexicosider, hvor de har forskjellige typer "reise-fora", hvor folk kan legge inn spørsmål og hvem som helst kan gå inn og svare, enten på nettsiden eller sende deg en mail som havner i den egen "postkasse". Jeg har prøvd begge deler, og fått mange tips og også invitasjoner fra koselige folk rundt om, både i Mexico og Los Angeles. Det er utrolig mange, hyggelige og hjelpsomme mennesker rundt om i verden. Folk som du og jeg, og som har de samme interessene; nemlig det å reise! Jeg var litt usikker på det å reise to "jenter" alene, både i Mexico og ikke minst i Los Angeles, men det syntes ikke ut til å være noe problem hvis du bruker sunn fornuft, og ikke "reker" ute halve natta på øde steder. Eva i Pasadena (L.A.) syntes reisa vår er kjempespennende. Kan jeg holde henne oppdatert og sende henne mailer underveis? Og hvis det er en mulighet for det vil ho gjerne treffe oss...
Vi gleder oss til internett-kaféer
Ja, det er også en ting! Det er slutt på at folk reiser, og så får de der hjemme kortet ditt samtidig med at du kommer inn av døra, eller kanskje helst en uke etter hjemkomst. Nei, nå er det bare å sette seg på en internett-kafé en eller annen plass rundt om i verden, og så har de hjemme en hilsen i løpet av minutter, bare de åpner PC'en sin. Men alle har jo ikke tilgang på PC og internett, så noen kort får vi vel sende likevel!
Dagboka og fotoapparatet må med!
Har vi glemt noe nå? Vi tror det meste er i boks, så nå gjenstår bare pakkingen av ryggsekken. Men det er lettere sagt enn gjort. En ryggsekk har ikke på langt nær den plassen som en stor koffert har, så selv om vi ruller klærne (etter tips fra Torunn på "Nikita"), står vi der med en stor bunke klær, som må finne tilbake til plassen sin i klesskapet. Det er nesten til å grine av... Vi går fra sommer ved Karibien til "vinter" i California, så det med klær er sannelig ikke enkelt. (Og skal vi "blande oss" med "stjernene" i Hollywood, vil vi jo ikke se ut som noen "strandloffere" heller!) Og vi må tenke på alt mulig, for når hotell-livet i Playa er over, må vi ha det meste med oss til livsoppholdet i sekkene våre; både førstehjelpssaker, nål og tråd, litt vaskepulver, lommelykt, dopapir, myggstift og utallige små og stor ting... På toppen legger jeg dagboka og fotoapparatet. Det er noe av det viktigste for meg, for MINNER, - ja det samler jeg på!
"Reisen er jo tre trinn", - sa forfatteren Tove Nilsen en gang - "først forberedelsene, så gjennomføringen, så minnene. Det siste er kanskje det beste - hvordan en reise kan fortsette å lyse i hukommelsen"...
#reiseblogg #mexico #reiseglede #reiselykke #reiseforberedelser #mordattertur #backpackertur #charterreise #vaksine #reisehåndøker
Comentarios