Noe jeg har veldig lyst til - er å ta kabelbanen til Dajti-fjellet over byen. Det er den lengste taubanen på Balkan, og turen tar ca. 20 minutter. Nå skal det nok litt til før vi nordmenn lar oss imponere av fjell og høyder, men likevel. Det er en fantastisk utsikt over hovedstaden og områdene rundt, så vi har bestemt at dette vil vi få med oss - Dajti-banen blir vår første hele dag i Tirana.
Vi våkner rundt kl. 8, og det er stille og fredelig rundt oss. For et nydelig sted! Vi har hatt aircondition av og på gjennom natta, men det får vi heller klare når det er hetebølge på utsiden. Vi er klare for frokost, og rundt kl. 9 inntar vi Steven Center-restauranten. Det blir engelsk frokost på meg, en riktig morsom og gøyal en, som ligner mest på en hodeskalle!
"Porselens-bussen" venter på oss
Bussen er nærmere enn vi tror, bare forbi rundkjøringa og nedover hovedgata "Rruga Luigi Gurakuqi" på venstre side, ganske nær klokketårnet og Skanderbeg-plassen, står bussene på rad og rekke. Vi har lest oss til at vi skal på en blå buss, som det står "Porcelani" på, og ganske riktig, den står der og venter på oss. Vi går på som de siste, og like etter kjører den.
Bussen går fra 05:30 til midnatt, og går omtrent hver halvtime, i hvert fall. Bussen har 14 stoppesteder og tar ca. 30 minutter, og den er stappfull med folk som har vært en tur i byen, selv om det er tidlig på dagen. De er nok tidlig på'n her, også med tanke på varmen. Det er brek-varmt og jeg kjenner svetten renner nedover ryggen. Folk tørker seg i panna og sliter i varmen.
Billettøren kommer rundt og vi betaler 40 lekë hver, ca. kr. 3,40. Det får vi si er billig! Vi er de eneste turistene her, og det er nok bare vi som skal til Dajti akkurat nå. En endre dame er nok litt bekymret for oss, for hun snakker til billettøren og nikker mot oss og lurer på om vi ikke vet hvor vi skal av, for vi kan jo bare engelsk! (Ho vet jo ikke at jeg skjønner litt av hva hun sier.) Det er omsorg!
Men han passer på oss han, og har nok fått beskjed om det, for plutselig sier han at vi skal av, og over i en annen buss som skal ta oss det siste stykket. To stopp til og så skal dere av. Det går oppover og oppover, og plutselig stopper buss-sjåføren og roper; "Dajti!", og peker oppover en bratt bakke. Vi må gå det siste stykket.
Vi går noen hundre meter rett oppover, og så ser vi inngangen. Billettene koster 10 EUR, ca kr. 100,-, og like etter sitter vi i vogna. Det er ikke mange folk her akkurat nå. Det er en behagelig tur, som tar ca. 20 minutter. Men lett er det ikke å ta fine bilder gjennom herpa og skitne plexiglass-vinduer.
Men utsikten er fantastisk, og det er langt ned til til fjell og vill skog, til små hus-kruller hvor folk holder på med sitt daglige gjøremål. De er nok vant til å ha banen som rusler og går over dem hele dagen og tenker nok ikke på det. Den østerriske kabelbanen tar oss nesten til toppen av fjellet.
Dajti Nasjonalpark - på 1613 meters høyde
Bare 25 km øst for Tirana ligger denne nasjonalparken. Dajti-fjellet er en del av fjellkjeden Kruja, som strekker seg fra Shkodra i nord og litt forbi Tirana. Fjellet er 1613 m høyt, ikke blant de høyeste i landet, men det mest tilgjengelige fjellet i Albania pga. kabelbanen. Mange lokale drar dit for å slippe storbyens travelhet, og drar gjerne hit for en lunsj eller for å gå en tur i fjellet. Et av bildene over viser et oversiktbilde, hvor det er tegnet inn turstier med forskjellig vanskelighetsgrad, så her er det litt av hvert å prøve seg på.
Vi nærmer oss toppen av kabelbanen, men ser at det er enda litt igjen til toppen av fjellet. Så her er det bare å fortsette hvis en har gode sko og er utrustet til fjelltur. Her oppe er det både hotell og restauranter og vi har tenkt å bare se oss litt om og se på den fantastiske utsikten.
Og utsikten er fantastisk, vi ser hele Tirana, og noen sier de kan se helt til Durrës og Ariaterhavet. Vi er superheldige med været, nesten ikke en sky på himmelen.
Det er litt av en utsikt og lang vei ned til hovedstaden Tirana fra dette fjell-plattået.
Dette er et fint sted å reise til, også for barnefamilier. Det er grønt og frodig over alt. Stedet skal være en opplevelsespark og jeg har lest at noen også kaller det Albania's Disneyland, men det er kanskje å trekke det litt langt.
Men her er minigolf, hesteridning, du kan gå på rulleskøyter, det er litt husdyr her, en hinderløype og en lekepark bak restauranten. For de eldre er det mulig å drive offroad-sykling i fjellene, paragliding og fjellklatring. Dette er et fint sted å koble av fra en travel hverdag og virkelig verdt et besøk for turister!
Restaurant "Ballkoni Dajtit" er det første du møter når du kommer opp, men i hotel " "Belvedere" like ved kan du gå opp i 7. etasje i Dajti Tower, hvor du kan nyte maten mens du roterer 360 grader i løpet av 45 minutter. Da vil du få med deg det meste.
Vi nyter is og kaffe i skyggen under trærne mens vi hører på vakker fuglesang. Vi vil tilbake mens det ennå er litt igjen av dagen, og vi skal begge treffe venner på ettermiddagen, så vi tar banen tilbake, men syns det var fint å ha opplevd dette.
Vel nede ved bunnen av kabelbanen, aner vi ikke når vi kommer hjem, med to busser som skal korrespondere, vi må gå litt... og i tillegg har vi denne varmen som slår mot oss. I dag tror vi det har vært oppi 36 grader. Så da en eldre mann i "piratdrosje" spør om vi trenger taxi til byen, er jeg lett å overtale. Jorunn er nok litt skeptisk, men jeg føler meg trygg og betaler gladelig 1000 lekë (kr. 85,-) for å komme raskt til Steven Center. Vel hjemme ca. 13:45, blir det knekkebrød med banan i loungen og forberedelser til å møte venner litt senere.
Kanskje du også vil lese
Comments