Noen ganger får en full uttelling, med sol og smeigevær, mens andre ganger er det grått allerede når du våkner og regnet høljer ned. Sånn er det bare! Vi må ta det været vi får, for det går det ikke an å styre, - selv om vi snakker en ukes sommerferie til Brimiland og Jotunheien!
Jotunheimen i maksvær!
Vi snakker om juli måned, og i går var vi på Kistefos og hadde en fantastisk middag i "direktørboligen" på Thorbjørnrud hotell. Nå er vi klare for en ny dag; opp langs Randsfjorden, mot Brimiland. Men været, nei det er ikke på vår side i dag. Ferien er booket og planlagt, lang tid i forveien, så været, - det blir som det blir...
Vi våkner opp til et grått hav av regn og tåke, men det kom ikke som noen overraskelse, for fisker'n følger med på været. Så etter frokosten er det bare å sette seg i bilen og styre ferden videre på østsiden av Randsfjorden, hvor målet i dag er Brimi Fjellstove, omtrent midt på det bredeste av Norge.
Jeg hadde sett for meg en stopp på "Lokstallen" eller "D/S Oscar når vi nærmet oss Røykenvika i Brandbu, for det hadde vi fått tips om skulle være noen fantastisk populære og hyggelige spisesteder. Men den gang ei... Vi kjører og kjører, og det er nesten vanskelig å se hva vi ikke får se i dag...
Planen var også å kjøre den hyggelige, gamle Gulbrandsdalsvegen til Vågå, men da vi kommer dit vi skal ta av, finner vi ut at det er bedre å komme tidligere fram siden det er lite muligheter for hyggelige stopper i dag. "Flokk" skulpturen, på den åpne plassen ved middelaldergården Sygard Grytting i Sør-Fron, som skulle vært en liten avstikker, må også vente til en annen anledning. Da vi ankommer Dokka, helt i enden av Randsfjorden, må vi ha en nødvendig pause, og stikker innom en bensinstasjon. Og det var vel her på Dokka, som "ekspeditrisa på Samvirkelaget røyter", ifølge Vaselina Bilopphøggers, - men vi ser hverken ekspeditrisa eller Samvirkelaget, - alt er vått og grått...
Vi tar veien over til Lillehammer og fortsetter oppover på E6'en - strake veien til Vågåmo.
Velkome åt "Vågågata"!
Da vi ankommer Vågåmo, og nærmer oss dagens mål, tar vi en stopp for å se oss litt rundt på dette spesielle stedet. Her blir vi møtt med en grønn dør, midt i en skigard, rett i hovedgata, som ønsker oss velkommen inn til "Vågågata" og et litt annerledes kjøpesenter. Så koselig og innbydende, men med lite folk akkurat i dag, hvor alt er bare grått. Men den signalgrønne traktoren, den pynter opp i bildet!
Vågåmo tettsted og administrasjonssenter i Vågå kommune, ligger ved Vågåvatn, og har 1496 innbyggere (22). Her i Vågåmo City Centre, er det flere butikker å besøke, og alle er åpne fra midten av juni til midten av august, står det på skiltet. Men ellers i året da? Mens vi lurer litt på det går vi innom baker'n og får oss en kaffe og ei kringle...
Munch-vandring i Vågåmo
Vi ser skiltet med "Munch-vandring i Vågå" med det samme vi kommer inn i gata. Har Munch virkelig vært her også? Jeg vet at han var fra Oslo, at han bodde noen år på Jeløya og at han har bodd og malt her i Kragerø, at han har hatt sommerhus i Åsgårdstrand, - men Vågåmo? Så langt unna? Det må vi sjekke ut... Hvilken tilknytning har han til Vågå?
Det viser seg at Edvard Munch vandret gjennom Sjodalen for første gang i 1895. Han skuet utover Vågå og Vågavatnet og var her for å lære mer om røttene sine. Blant kunstnere på den tiden var det vanlig å reise til fjells og hente inspirasjon fra fjellene, kan vi lese på hjemmesiden Nasjonalparkriket.
Farsslekta hans bodde nemlig på prestegården Ullinsvin i flere generasjoner, og oldeforeldrene hans var prestefolk i bygda i 10 år. Han var i Vågå hele fem ganger, og gikk over fjellet. "Jeg må reise til fjells for å få krefter", uttalte Edvard Munch i 1930. Da skjønner vi det, - at tilknytningen til Vågå var sterk og selvsagt.
Da vi passerer den gamle Vågå-kirka fra 1100 - 1630. finner vi også et skilt; "Munch Vågå". Vandringa går innom kirken.
Brimiland - landet som ikke står på kartet
Så bærer det oppover i høyden til Tessand og Brimiland, stedet vi forbinder med den matglade kokken Arne Brimi. Vi kjører mot fjellvannet Tesse, i vakre Vågåmo og Lom, og med Jotunheimen som nærmeste nabo. Da vi nærmer oss har det sluttet å regne og vi ser en gløtt av blå himmel over oss...
Brimiland består av flere overnattings- og spisesteder; seterpensjonat, fjellstue, boutique hotell, tømmerkoier, steinbu og klatrepark. Og det hele toppes med Arne Brimi sitt "makelause matfat Vianvang", som det står å lese på hjemmesiden til Brimiland.
Og i tillegg står det at du får råvarer og opplevelser fra øverste hylle, og eventyr for et helt liv! Vi gleder oss!
"Brimiland er et land som ikke er teikna inn på vanlege kart, ikkje i atlas eller på globusar. Men landet finst - i eventyrlege Vågå og Lom i Gudbrandsdalen". - Brimiland
Velkommen til Brimi Fjellstugu
Vi ankommer fjellstugu rundt innsjekking kl. 15, og blitt møtt av ei hyggelig dame som ønsker oss velkommen. Det er godt å komme innomhus, etter å ha hatt en lang og grå dag på veien. Her er det personlig service og veldig hjemmekoselig atmosfære.
Vi får tildelt rommet "Degernes", hvor vi skal bo denne natta. Alle rommene er oppkalt etter steder i omegnen. Det kjennes at vi har kommet til fjells, og rommet er svalt og kjølig.
Fra ystehus til fjellstugu
Brimi fjellstugu var en gang et gammelt tømra ystehus, som bestefar Harald Brimi kom fra som guttunge, kan vi lese på hjemmesiden. Han fikk ei tomt på enden av seterjordet, og der satt han opp tømmerstua, grov ut kjeller og bygde på en halv etasje. Så det hele startet i 1948, og det begynte med 10 gjesteplasser. Etter det har fjellstugu blitt bygget ut mange ganger, og sist i 2023, da med ny restaurant, spisesal, resepsjonsområde, møterom og fjellsuiter. Vi tar oss en runde rundt i lokalene for å se oss litt om...
Brimi Fjellstugu har plass til 50 gjester, fordelt på rom og suiter eller egen hytte på tunet. Her er det plenty med plass, og nok av sitteplasser, enten du vil være sammen med folk eller sitte litt for deg selv. Og her har de tatt vare på historien, og gamle ski og skisko er med som et pluss til interiøret.
Middagen venter i spisesalen
Vi er litt spente og det er med forventning vi ankommer spisesalen til avtalt tid klokka 19:30. Her er de stolte av maten de lager, og den er hjemmelaga, med røtter i tradisjoner fra bygda og lokal setertradisjon. Kortreist mat, eller rettere stuttreist, fra lokale ørretvann, fjellbeite og jaktterreng.
Vi får bordet, rett under det store elghodet, og like ved peisen, og magen venter i spenning. Vi kan velge mellom 3 og 5-retter, og valget faller på tre.
Forretten er gingrava kveite med urtemajones og sylta nepe. Aldeles nydelig, og blir kveldens høydare for fisker'n. Deretter følger rypebryst med ovnsbakte poteter, sesongens grønt og viltkremsaus. Jeg har aldri spist rypebryst, men forbinder det med Arne Brimi da han var med i naturprogrammet «Gutta på tur!"
Det hele avsluttes med "Dagens dessert", en fantastisk smaksbombe, med det spesielle navnet "Nemesis sjokoladekake". Og måltidet måtte selvfølgelig avsluttes med kaffe, for min del, men fisker'n hadde lenge gledet seg til en Vianvang-dram, og det har han vel fortjent! Kvelden avsluttes med EM-fotball i tv-stua.
"Brimi mat og kvile"
Det blir bare denne ene natta på oss denne gangen, og etter en god natt, venter frokosten, før vi skal videre nedover Jotunheimen. Vi har en drøm om en tur til Vianvang, så kanskje det blir neste gang...
Før vi drar nedover, må vi bare en liten sveip nedenom Brimi seter, til seteridyllen i Jotunheimen. Langs tusenårs gamle tråkk, tar de med seg dyra til seters hvert år.
Brimi Seter sees på høyden til høyre.
Klokka 10:30 bærer det nedover Valdres-flya og Fv51. Et spetakulært terreng, fjell og vidder, snø og vakre vann. Noen plasser er det så vakkert at det nesten gjør vondt. Det blir noen stopp, for det er vanskelig å la være...
Sjodalstugu i Tessanden
I dag har vi været med oss, og første stopp blir på spisestedet Sjodalstugu. Vi har fortsatt frokosten intakt, så det blir ikke noe mat på oss, men i ettertid angrer jeg på at vi ikke unnet oss en kanelbolle, - for disse er visstnok virkelig berømte ifølge Trip Adviser!
Og vakrere skal det bli - over Valdresflya!
Norge er et vakkert land, og et veldig variert land, - men for å se det vakre er vi også avhengige av været. Og i dag er det perfekt her oppe i Jotunheimen, og vakrere kan det nesten ikke bli. Tenk å spise nista si på dette vidunderlige stedet, som dette paret har funnet!
Storslått natur i Jotunheimen, på toppen av Norge. I Wikepedia kan vi lese...
"Jotunheimen er et fjellområde i det sentrale Sør-Norge, mellom Ottadalen i nord, Gudbrandsdalen i øst, Valdres i sør og Sogn i vest. Området har et areal på rundt 3500 kvm. Her ligger de høyeste fjellene i Nord-Europa; Galdhøpiggen og Glittertind".
Vi befinner oss på Valdresflya, eller Valdresflye som de sier her oppe, og er et fjellområde nord for Beitostølen i Valdres. For de fleste kjent som fjellovergangen mellom Valdres og Gudbrandsdalen, Fylkesveg 51 fra Beitostølen til Vågåmo.
Akkurat nå er det nydelig her, og utsikten tar nesten pusten fra oss. Veiens høyeste punkt er 1400 m.o.h. Men området kan virkelig være værhardt, og kommer du her på våren, etter at veien er åpnet for sesongen, vil utsikten kun være enorme brøytekanter av snø, som gir deg en følelse av å kjøre i en tunnel.
Nå nærmer vi oss Beitostølen, og trenger en stopp for å strekke beina. Denne turen til Brimiland, over Valdresflya og Jotunheimen kan virkelig anbefales!
#Randsfjorden #Vågåmo #Brimiland #Brimifjellstugu #Jotunheimen #Valdresflya #sommerferie #Norge #Sjodalstugu #munch
Glimrende, gir lyst til å ta samme tur🤗