Kun seks kilometer nord for den populære feriebyen Nerja, ligger Frigiliana; den hvite byen, som i 1992 ble kåret til Andalucias vakreste. Og det er ikke vanskelig å skjønne, for her er det virkelig billedskjønt! En sjarmerende by som er lett å forelske seg i...
Vi er på ferie i Nerja, og er på en liten dagsutflukt til denne nydelige, lille landsbyen med de hvitkalkede husene. Været kunne ikke ha vært bedre, lufta er stille og det er varmt og godt. Egentlig hadde vi bestilt en taxi, men sjåføren ville ikke kjøre til Frigiliana, men heller til bussholdeplassen i sentrum. Dermed måtte vi ta en lokalbuss og mista mye tid, men opp kom vi, på smale og svingete veier oppover i fjellet. (Billetten kosta EUR 1,-.)
Landsbyen ligger i en fjellskråning ved Sierra de Almijara. Fra Frigiliana, som ligger 300 meter over havet, har man panoramautsikt utover Middelhavet, og kort vei til et utall turløyper som snirkler seg i fjellandskapet bak.
Turistkontor i et "arabisk slott"
Vi spør oss fram til "turistinformasjonen", som holder til i et hus like ved der bussen stopper. Huset er fra slutten av det 16. århundret og er egentlig et palass; "Palacio de los Condes", som er bygget på restene fra et arabisk slott. I dag er det i tillegg til å bli brukt som turistkontor, også kommunalt bibliotek og huser en fabrikk som lager "melasse", en slags honningsirup som lages av rester fra sukkerproduksjonen. (Skal visstnok være de eneste som produserer melasse i Europa.) Vi passerer apoteket, og finner en gjeng med mannfolk på benkene utenfor. Her utveksles nok dagens nyheter!
Gode skotøy trengs i fjell-landsbyen Frigiliana
Frigiliana har ca. 3.000 innbyggere, men landsbyen har årlig besøk av turister fra hele verden. Vi starter på veien som peker rett oppover, mens små restauranter og serveringssteder klamrer seg fast i skråningen. Gatene er smale med brostein og og flere er flisbelagt i vakkert mønster.
En ting vi oppdager veldig fort, er at her er det best å ta beina fatt. Det er veldig bratt og mange trapper, så dette er absolutt ingen plass å utforske på høye hæler, - nei, her trengs gode sko. Selv om det kjører et par biler forbi oss, - men noen gjennomfartsvei er det ikke...
Husene ligger tett i tett, med gilde, fargerike dører. Over dørene står det ofte navnet på dem som eier huset, f. eks. "Casa Anna" (Anna's hus). Alle har blomster utenfor, blomsterpotter med geranium, krukker med hibiscus, grønne planter, - overalt er det blomster. Det er vakkert mot de hvit-kalkede husene.
Her holder innbyggerne på med sine daglige gjøremål, og innimellom bolighusene ligger lokale keramikk-utsalg som selger egenproduserte krukker og tallerkner, eller små frosker i alle farger og fasonger. (Frosker må være en greie her, for det er så mange av dem.) Vi er innom en liten kolonial også, med gammeldags vekt på disken. Det er mange kunstnere som har slått seg ned her, så innimellom ligger også kunstgalleriene. Små tavernaer er det også mange av, - plasser du kan sitte ned og få deg en forfriskning. Og det trengs, - både titt og ofte.
Helt oppe på toppen var det flere utsiktspunkt med en fantastisk utsikt over landsbyen og Middelhavet. Det slår oss at folk som bor her må være spreke siden det er trapper og bratte bakker overalt. Vi ser mange eldre som spretter omkring. Trim får de nok av bare ved å bo!
Den hvite kirken med minaret-klokketårn
Nesten øverst oppe i den lille landsbyen ligger den katolske kirken "Saint Anthony of Padua". En vakker, hvit kirke, som er bygget i det 17. århundre. Det som er litt spesielt er at den er bygget ved siden av en gammel moské, og at kirken har tatt i bruk moskéens minaret som klokketårn. På motsatt side av gata ligger en hyggelig liten restaurant, hvor mange tar en hvil før nedturen starter.
Fascinert av kumlokk!
Sa jeg at jeg har en eller annen greie med kumlokk? Jeg bare må ta bilde når jeg ser et kumlokk, sånn er det bare. Og jeg har mange av dem nå, - men det er ikke alltid de er like rene og pene som dette i Frigiliana.
Den mauriske arven
Frigiliana var opprinnelig maurisk og arven henger fremdeles igjen i både kunst og arkitektur. Det er funnet spor etter bosetting her helt tilbake til 3.000 år f. Kr. Maurerne (arabiske muslimer som hadde okkupert Spania) lagde kanaler og dammer for å lede vannet, og utviklet på denne måten jordbruket i Frigiliana. De plantet også sukkerrør samt en del andre nye nyttevekster.
Araberne bygget et 4.000 kvadratmeters stort slott, men dette ble ødelagt av kristne tropper i 1569. Maurerne ble tvangskristnet og utvist fra landet på blodig vis. Frigiliana ble deretter bosatt av kristne spanjoler, hovedsakelig fra byene Granada og Valencia. I det muslimske området i byen ble det i 1982, hengt opp keramikkplater som forteller muslimenes historie i Frigiliana.
Stor festivitas flere ganger i året
Hvert år i slutten av august feires "Festival de los tres Culturas", en fest til minne om slaget i 1569. Da er det fest hvor man feirer byens historie og sameksistensen mellom de kristne, muslimene og de jødiske tradisjonene. Et annet høydepunkt er påskefeiringen og vårdagen 3. mai. På vårdagen lages store kors i gatene som pyntes med blomster mens man samles for å nyte lokal mat og drikke.
Vi avslutter med tapas på en lokal restaurant
Timene flyr når det er mye spennende å se og oppleve rundt deg, og ofte så glemmer jeg å tenke på mat. Men det melder seg jo etterhvert, så vi ender opp med et tapas-måltid på uterestauranten til en av restaurantene helt nederst i bakken mot taxiholdeplassen, og med god utsikt til hele "torvet"!
En typisk matrett for landsbyen er ”El choto frito”, som er en stekt liten geit, som serveres i en mandel eller hvitløkssaus, men også ”migas”, en mel og vannbasert rett, søtpotet med honning og muskatell-vin. Det får vi teste neste gang vi besøker denne sjarmerende landsbyen!
Vi har mye igjen å utforske her i Frigiliana, men nå vil vi tilbake. Og siden drosjene står på rekke og rad på torvet, tar vi en taxi "hjem" til Nerja igjen. Syv euro på hver av oss, - og jammen kommer vi ikke helt til døra også!
Comments