Tenk - jeg er tilbake i Albania, og denne gangen for å besøke og møte venner gjennom mange år. Jeg gleder meg noe ellevilt, og i dag er det så enkelt å reise dit. Flyet går direkte fra Torp, uten noen mellomlanding, og turen tar snaue tre timer. Det skal vise seg at mye har endret seg på 18 år...
Endelig er dagen her og spente setter Jorunn og jeg oss på Wizz air-flyet som skal ta oss direkte til Tirana. Det er så enkelt i våre dager, og ikke sånn det var for 18 år siden, eller for å gå helt tilbake til den aller første gangen vi besøkte Albania i 1994. Den gang var landet regnet som ett av de fattigste i Europa, det var bare et par år etter at kommunismen falt, og vi dro den gangen sjøveien etter å ha kjørt ned igjennom hele Europa og tok båt over til Vlora fra Otranto, helt syd i Italia. Det er fortsatt stort skille mellom fattig og rik i dette landet, men de har fått hjelp utenfra, og mye har skjedd på i underkant av 30 år.
Flyet tar av litt forsinket, og i godt vær setter vi kursen mot Albania. Flyet er nokså fullt, og i "gaten" prater vi med en mann som reiser alene, han er spent, for han har aldri vært i Albania, dette er første gang. Vi sier at han burde glede seg, og hotellet har han booket i Durrës for en uke. Vi tipser om vakre Vlora, hvor vi skal, og sier det er verdt turen. Han planlegger å leie en taxi-sjåfør og få han til å kjøre seg rundt til kjente steder, - så kanskje?
Overnatting på Rina flyplassen
Vi ankommer en halv time over midnatt, og siden vår første stopp er Vlora, som ligger langs kysten sørvest i landet, blir det overnatting på flyplassen og buss neste dag. Det første som slår meg da vi lander, er hvor fint og rent det er overalt. Flyplassen er bygget ny siden jeg var der sist i 2004, her er god plass, stort og oversiktlig selv om den egentlig er liten, som Torp. Vi tar ut våre planlagte lekë - som er valutaen i Albania - og kursen i dag er 1000 lekë er ca. NOK 85,-. Det er greit å ta ut på flyplassen, men vi har fått greie på at det er minibanker i Vlora også, så det er jo storveis. Men det er mange plasser de ikke tar kredittkort, så kontanter er viktig å ha med seg. Da vi ankommer "bånd 3 fra Sandefjord", ligger koffertene allerede der og venter på oss.
Varmen slår i mot oss da vi kommer ut og gradene er fortsatt på 20-tallet. Utenfor er det plantet blomster og hele plassen er dekket med fliser. Det er virkelig blitt fint, og jeg kjenner at dette gleder meg. Hotellet vårt ligger bare fem minutter å gå fra ankomsthallen, så etter litt direktiver om retningen, er det lett å finne fram til Best Western Premier Ark hotell.
Nå har vi kanskje valgt et av de bedre hotellene, men det jeg tenkte mest på da jeg bestilte var avstanden fra ankomsthallen siden klokka hadde passert midnatt! Dette er jammen bra, virkelig lekkert, og her er ikke mye som minner om "gamle dagers" Albania. Det kunne like gjerne vært en hvilken som helst storby rundt i verden. Vi får utdelt vårt nøkkelkort og tar heisen opp en etasje. Rom nr. 104 venter og klokka har passert 01:30 da lyset slukkes.
Uthvilte etter en heller kort natt, er vi klare for frokost og en ny dag. Vi inntar en rikelig frokost med eggerøre, bacon, salat og tenk - grovt brød! (Det er nytt for meg. Brød i Albania er lik store loffer som kjøpes fra "hull i veggen" og bæres hjem under armen uten pose.) Brødet er godt det, selv om kaffen kunne vært litt sterkere etter min smak, men gode og mette blir vi!
Vi sjekker ut og vender nesene mot flyplassen igjen. Varmen slår mot oss, det er allerede blitt 27 grader enda klokka bare har rukket å runde 11. Denne varmen er noe vi ikke er vant med, svetten pipler, det finns ikke en sky på himmelen. Værmeldingen melder om varmere og varmere vær etterhvert, så dette må vi bare venne oss til.
Vi passerer et morsomt, gammelt og nostalgisk, rødt fly, med det albanske flagget og en gammel bil. Sikkert er plassert i parken, som et minnesmerke. Folk og dagen er godt i gang, og noen sitter og venter i skyggen utenfor avgangshallen.
Det er lett å finne Hermes-bussene, som står på rad og rekke like ved ankomst; merket med Fier, Durrës og Vlorë. Vi har reservert plass på nettet, sånn at de vet hvor mange passasjerer de får med seg, og kan beregne størrelsen på bussen i forkant. Da vi nærmer oss kommer sjåføren, en ung kjekkas med solbriller, og spør om vi skal til Vlora? Det viser seg at han ikke kan et ord engelsk, så det lille jeg kan av albansk kommer godt med her. Minibussen blir helt full og aircondition blir endelig satt på. Presis kl.12:00 starter bussen og vi passerer "Mor Theresa"-statuen, som står midt i rundkjøringen når vi forlater Tirana Airport eller Mother Theresa Internasjonale Airport, som er det offisielle navnet. Rinas blir kanskje mest brukt, men navnet er tatt etter "landsbyen" flyplassen ligger ved.
Vi kjører mot Tirana, før vi passerer Durrës og videre nedover mot Fier og endemålet vårt; Vlora. Turen tar mellom to og tre timer får vi vite, avhengig av trafikken. Vi er de eneste utlendingene på bussen, og albanerne prater høyt og diskuterer høylytt, noe vi er vant til fra før. I bussen spilles det også albansk musikk, så stemningen er det ikke noe å si på.
Vi har fått greie på at vi skal av på stoppestedet "Kastrini", rett etter at vi kjører inn i Vlora by. Det viser seg underveis at det står "Kastrini" mange plasser langs veien, og vi skjønner etterhvert at det betyr "bensinstasjon", så det er nok et ord som vi vil huske lenge. :)
Sjåføren prater i telefon et par ganger, og da vi nærmer oss Vlora, stopper han plutselig og roper "Kastrini", og vi får samlet med oss løse eiendeler og kommer oss ut i en fart. Herta møter oss på utsiden av bussen, og vi betaler (først da) våre 1200 lekë - kr. 100, som turen koster. Dette har gått fort, for klokka er 14:07, så reisen tok bare litt over to timer. Det viser seg at det er vår venn som har ringt sjåføren, og han har bekreftet at han har med seg to norske damer!
Det blir gjensyns-klemmer og det kjennes godt å være tilbake i Vlora! Endelig - etter så mange år. Det blir spennende å se forandringen og hva som har skjedd med denne byen som jeg har besøkt ni ganger tidligere, gjennom mange år.
Comments