Lagos - byen med den avslappende atmosfæren...

Byen er ikke stor, men du får likevel en smak av det urbane livet. Sentrum er bygget langs vannet, ved utløpet av elva Bensatrim, som munner ut i Atlanterhavet. Gamlebyen som skjuler seg bak de tykke bymurene fra 1500-tallet, har en avslappet atmosfære, samtidig som den er tradisjonell og historisk, med vakre brostein overalt, og flotte, arkitektoniske bygninger. Gate-malerier/"street art" finner vi også her i Lagos, som så mange andre steder rundt om i verden. Men klippeformasjonene "Ponta e Piedade", som følger kysten fra Lagos og videre vestover, er helt unik for Algarve-kysten.

Det kjente lille, historiske torget "Luis de Camoes Plaza", er selve hjertet i gamlebyen i Lagos.

Vila Branca hotel, hvor jeg bor nå i fire uker i november, ligger vest for gamlebyen, men det er kun en 15 minutters spasertur ned, og jeg gleder meg til å utforske denne byen som jeg har hørt så mye bra om. Vi går ned til rundkjøringa ved kinarestauranten, og tar til venstre, ned bakken, skrår over parkeringsplassen, så til venstre igjen, ser minigolf-parken med de frodige skulpturene oppå haugen, og så har vi bymuren rett fram. Det er tre innganger i den gamle bymuren, og denne er mot vest.

Vi tar oss god tid, stopper og fotograferer gamle hus og klesvasken som henger til tørk. Mange av husene har vakre mosaikkfliser, som vi etter hvert skjønner er veldig spesielt for Portugal.

Vi går forbi en barbersalong, med mye rart innafor dørene, så vi blir stående bare å måpe. Så morsomt! Helt innerst ligger en kunde under kniven...

Gatene er trange, og jeg må ta meg i å ikke bare gå å glane ned i gata, for her er det vakre brostein med dekorative mønster, hele veien... Tenk for et arbeid!

Vi har ikke gått langt før vi også ser de fine veggmaleriene, og det skal vise seg at de dukker om overalt, når du minst venter det.

Selv om veien er kort, er det mye å se på underveis, så det tar sin tid å komme ned til sentrumsgatene, men så ser vi kirkespiret på St. Antonio-kirken, eller "Golden Church" som den kalles på engelsk. Da er vi nede i den travle hovedgata "Silva Lopes", hvor restauranter og butikker ligger på rekke og rad.

St. Antonio - kirken med gull på innsiden

Foto: Innsiden av kirken; Por Lacobrigo - Obra do próprio, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=12251455

Denne vakre kirken, som også inneholder byens kommunale museum, er et av hovedmonumentene i byen, kjent for sitt rike interiør i forgylte utskjæringer. Kirken ble bestilt av militæret, og sto ferdig i 1707. Jordskjelv ødela kirken i 1755, men ble gjenoppbygget i 1769. På grunn av sin forgylte utskjæring regnes Santo António-kirken som et av hovedeksemplene på et gullbelagt tempel i Sør-Portugal, står det å lese på Wikepedia.

De spesielle mosaikk-flisene - noe unikt portugisisk

Du skal ikke gå langt, før du møter vakre hus med fliser i Lagos. Flisene kalles "azulejos", og er rene kunstverk, som forvandler kjedelige vegger til utendørsgallerier. Flisekunsten forteller mye om portugisisk historie og kultur. Selv om mønstrede fliser først ble brakt til Portugal av mauriske inntrengere fra Nord-Afrika, er det å bruke fliser som fasader, noe unikt portugisisk.

Flisene kan være i mange farger, men veldig mange av dem er blå. Det fortelles at på 1700-tallet hadde portugisiske flishåndverkere blitt påvirket av Ming-dynastiet (1368-1644), kinesisk porselensdesign, og det førte til at de laget de koboltblå og hvite flisene som sees over hele Portugal i dag.

Gladfarger på husene i byen Lagos...

"Reise bringer kraft og kjærlighet tilbake til livet ditt." - Rumi Jalalud-Din

Koselige bygater, uten trafikk, og med uterestauranter hvor du snur deg!

Vi nærmer oss torvet, og ofte blir de brede gågatene delt i to av en husrekke, og begge gatene fører ned til den store åpne plassen, hvor det er liv og røre. Her ligger også byens rådhus, og her nede er også havna og fiskebrygga.

Gil Eanes-plassen - torvet i Lagos

Dette store gågate-torvet har små gågater ut i alle retninger, og pittoreske bygninger grenser til torget. Her ligger også både det gamle rådhuset, fra 1800-tallet, som inneholder utstillinger, og det nye rådhuset, som ble åpnet i 2019. Rådhuset ligger mot vannet og har turistkontor i første etasje.

Statuen midt på torget er ikke Gil Eanes (som var en oppdagelsesreisende og sjøfarer som seilte forbi Cape Bojador i 1434, i tjeneste for Henry the Navigator), men derimot en statue av "Dom Sebastian", kongen som hjalp Lagos til å få bystatus, og ikke noe annet enn det. Statuen er laget av billedhuggeren Joao Cutileiro, og er nok veldig modernistisk.

Her er det gate-musikk og koselig stemning. Folk sitter og lytter til musikken på sitteplassene under trærne, og koser seg på uterestaurantene. Vi treffer på "kjentfolk" fra hotellet, og blir enige om å teste "Don Sebastiao"-restauranten, som jeg har lest om på Trip Adviser. Men hvor ligger den?

Jeg bare må ta med at rett bak statuen av Dom Sebastiao, finner vi byens kjempestore fotball-butikk. Bilde av Portugals lag-stall pryder hele den ene veggen, og en skal ikke være i tvil når en entrer butikken, om hva som befinner seg på innsiden. Ronaldo i vokset helfigur ønsker oss velkommen!

Men nå er vi sultne, og en hyggelig portugisisk dame, viser oss veien til restauranten vår - og peker; «Rett opp gata, der dere ser de gule parasollene!»

Don Sebastiao - tradisjonell mat og flott service!

Vi lander og senker skuldrene, - lenge og vel! Denne restauranten som åpnet i mai 1979, er ifølge Trip Adviser veldig populær, og da jeg tar meg en tur "innomhus", oppdager jeg at omtrent hvert eneste bord er reservert til kveldens gjester.

Vi er alene her nå midt på dagen, og får utmerket service av alle slag. En av nordlendingene iblant oss velger fisk, og den rå fisken presenteres med kilopris og må godkjennes av gjesten, før den tilberedes på beste vis. Jeg velger "Black Iberean Pork Cheeks"/svinekjaker av svart gris, med søtpotet-pure og grønnsaker. Fantastisk, - men så oppdager vi etter hvert at stedet har noen år med Michelin-stjerner. Vel fortjent og en høydare for ganen!

Det lille torget, som er selve hjertet i gamlebyen Lagos

Alle turister som skal til Lagos, og som har gjort litt reseach, har sett bilder av det lille, vakre Luis de Comoes-torget, med det grønne huset og det store jacaranda-treet, som blomstrer på sommeren, med sine nydelige, lilla blomster. Det var det bildet jeg så i hodet, når jeg tenkte på Lagos, og det bildet var veldig vakkert og fristet med et besøk... Jeg ble positivt overrasket, selv om ikke treet blomstret da jeg var der i november!

I midten av torget er det en statue til ære for kong D. Sebastião, som styrte Portugal under deler av oppdagelsens tidsalder. Selv om hans regjeringstid endte tragisk i slaget ved Alcácer Quibir, hvor han forsvant uten å etterlate noen arving – noe som førte Portugal inn i en dynastisk krise – fortsetter han å være æret for sin ungdommelige entusiasme for utforskning.

Dette historiske torget, har stått som et vitnesbyrd på portugisisk historie i århundrer. Praça Luís de Camões, oppkalt etter en av Portugals mest kjente poeter, er ikke bare enda et bytorg; det er et symbolsk sted, fylt med rik historie og kulturell betydning.

Torget ble oppkalt etter 1500-tallets poet Luís Vaz de Camões, som skrev "Os Lusíadas", av mange ansett for å være Portugals nasjonale epos. Dette verket feiret oppdagelsens tidsalder, der oppdagelsesreisende som Vasco da Gama brakte berømmelse og formue til denne lille europeiske nasjonen.

Bildet nederst til venstre; Vi gjør store øyne da en slank, nydelig, eldre dame i en fin kjole, spaserer forbi oss på stiletthæler.Og hvilke hæler! Kelneren ser at vi glaner, og sier; "Denne eldre damen bor like ved og hun går forbi her hver dag, og hun er over åtti år!" Så da så...

Her på torget er det en kjempefin og koselig italiensk restaurant, som vi stadig er innom. Jeg har forelsket meg i stedets nydelige løksuppe! Kan anbefales!

"Pastel de nata" - Portugals berømte eggterte!

Like ved Luis de Camoes-torget, opp bakken til venstre for det grønne huset, ligger et kjempekoselig bakeri. Der serveres Portugals "nasjonal-terte"; pastel de nata! Og den smaker helt himmelsk!

Laget av sprø butterdeig, fylt med eggekrem og toppes med et strøss kanel! Oppskriften sies å være hemmelig! Den originale oppskriften tilhører nå utelukkende "Fabrica dos pasteis de Belem" i Lisboa. Pastel de nata/stekt bakverk med krem (direkte oversatt fra portugisisk), tilbys på mange kaféer og konditorier i Portugal, men også rundt om i verden. I 2009 kåret "The Guardian"(en britisk dagsavis) pastel de nata til en av de 50 beste rettene i verden!

En god pause i byvandringen med en liten nytelse, og med selskap av verdens søteste bakeri-hund, som satt på trappa og passet på. Jeg må innrømme at jeg først trodde jeg hadde fått feil; to kaker, men det viste seg at den ene var "kanel-bøssa"! Pastel de nata skal serveres lunken, og med et kaneldryss på toppen!

Rua Infante de Sagres - hoved-gågata fra borgmuren og til sjøen

Går du rett opp gata fra bakeriet, kommer du opp en hovedgate som tar deg strake veien til bymuren i nordvest, og hvor det er gratis parkering på utsiden av muren! Bravo!

"Fine Cork" - kork-butikken med den hyggelig servicen!

Litt opp i denne gata, i retning bymuren, finner vi en fantastisk butikk som har kork-produkter som sin spesialitet; Fine Cork Portugal. Den blide jenta forteller villig og sier at familien har flere butikker i og rundt Lagos. Så her tar vi litt av, og det blir flere pakker som havner under juletrærne i gamlelandet!

Visste du at Portugal er verdens største produsent av naturkork? Det var i hvert fall nytt for meg, og det er fantastisk å kunne bruke av naturen på denne måten. Kork er ikke bare vakkert og praktisk, men også miljøvennlig!

En korkeik kan bli opptil 250 år gammel. Den er eviggrønn og blir opptil 20 meter høy, men er vanligvis lavere. Innhøsting kan først skje når treet er 25 år gammelt og foregår gjerne fra mai til september. Mellom hver høsting må det gå fra 8-15 år, ofte venter man i 12 år. Høstingen av kork skader ikke treet, et nytt lag kork gror til. Kvaliteten på de to første høstingene er såpass lav at man må vente til treet er ca 40 år gammelt før barken kan brukes til korkproduksjon. Kvaliteten blir så bedre og bedre for hver gang korken høstes. Så kult!

Rundt i bakgatene...

Det er mye å se på, og plenty av små steder og slå seg ned for en hvil, når en rusler rundt i de små gatene her i gamlebyen. Det er fort å gå seg litt bort også, men hva gjør vel det, - en finner alltid veien tilbake...

Jakten på "Street-art" i Lagos

Som så mange andre byer rundt om, har også Lagos fått sin gatekunst. Og jeg må si at jeg er veldig fascinert av kunsten som males på vegger rundt om i byer over hele verden. Jeg syns det er vakkert, spennende og det gir liv og farge til byene. Ofte kan det også være historiske kunstverk, som kan fortelle litt om byenes historie.

Jeg oppdaget gatekunsten i Lagos lenge før jeg oppdaget at det faktisk også fantes en app, som du kan laste ned og bruke som en "jakt" for deg selv. Men jeg ser nå i ettertid, at jeg ikke på langt nær har sett alle de 70 maleriene som pryder veggene i lille Lagos. Appen finnes også tilgjengelig for flere andre byer langs Algave-kysten; Faro, Albufeira og Portimao blant annet...

Kunstverk laget under 2013-utgaven av ARTURb - United Artists in Residence

ARTURb er et unikt prosjekt i Algarve som involverer noen av de viktigste navnene innen urban kunst. Dette prosjektet består av en periode med kunstnerisk opphold ved LAC, etterfulgt av en utstilling på samme sted og flere offentlige kunstintervensjoner i hele byen Lagos, guidede turer og lansering av en katalog.

Det er mange "veier til Rom" sies det, og det er også mange veier inn til gamlebyen i den hyggelige kystbyen Lagos. Neste blogg tar vi veien langs sjøen, og får med oss litt historie langs strandpromenaden...

#reiseblogg #gruppereise #langtidsferie #alenetur #portugal #algarvekysten #lagos #streetart #finecork #azulejosflisene #pasteldenata #lplazauisdecomoes #stantoniolagos #donsebastiaolagos #gileanesplassen #allertravel

Fikk du med deg starteten?

Algarvekysten - langtidsferie blant klippene.