Påskevandring på skaren...

En fantastisk påske, og sol fra morra til kveld her sør i dette langstrakte landet. Vi er heldige vi som bor så nær sjøen og samtidig har kort vei til fjellheimen og snøen. For noen vil ha fjellet, og kan ikke få nok av skisport og snø, mange er de som foretrekker hytta ved sjøen og noen rolige dager på vannet og andre igjen vil "sydover" til varmere strøk. Hva liker du best?

Jeg personlig er ikke så veldig glad i vinter og skisport, det må jeg ærlig innrømme, selv om jeg i år har gått til innkjøp av smørefrie langsrennsski, men det er bare for å holde meg litt i form og til bruk på isen i nærområdet. "Bortoverski" må vite, og ikke ski til bruk i ekstreme utforbakker og alt av knall og fall det kan føre med seg. Til det er jeg for gammel...

Men jeg elsker tur og naturen, og det å bli invitert av gode venner til et par netter på hytta på Gautefall før påska setter inn for fullt, er bare helt topp. Og når været i tillegg er på "go'lag", ja, - da er alt bare perfekt.

Vi måtte opp tidlig for å rekke å vandre på skaren, så etter kaffe og frokost var det bare å pakke sekkene og komme seg ut på tur. For i løpet av formiddagen smelter snøen og da tråkker en igjennom. Men å gå på skare, det er helt fantastisk, da kommer en seg raskt fram. Innimellom er det bar mark og fjell, så det er lett å gå.

Vi kommer oppover i terrenget og nærmer oss Reinsvannsnuten. Her har vi utsikt mot "Austre Breivatn" og Treungen.

Her oppe i fjellheimen er det mange merkede løyper, som er laget av Den Norske Turistforening (DNT), med hjelp av alle sine lokale Turlag. De har vært flinke med å merke stiene, slik at vi andre skal finne fram. Rutene i fjellet er oftest merket med små varder av stein. For at du skal vite at du er på en DNT-sti, er noen av vardene merket med en rød T. Den røde fargen er synlig også i tåke og gråvær og vardene skal lede deg på rett vei. Vardene er møysommelig bygget opp og med stor fantasi og ofte kan de ha form som morsomme figurer.

Jeg har også lært et nytt ord denne påska, og det er ordet "nylling". Det var selvfølgelig "Fisker'n" som lærte oss det, og jeg hadde aldri hørt det før. "I tillegg til vardene er stiene ofte merket med 'nyllinger', sa han, "det er to steiner som er satt oppå hverandre, gjerne på fjellområdene, der det ikke er så lett å se sti-tråkket". Kanskje det var nytt for deg også?

Langs kysten av Norge og i skogsområder har DNT også merket opp "kyststier", men der er vardene erstattet av en malt blå stripe på trær eller oppsatte stolper. De har gjort en fantastisk jobb, slik at vi andre kan finne fram uten å gå oss vill.

Det våres i liene på Gautefall, og flere plasser var snøen helt borte.

Det blir en god tre timers tur, med innlagt pause med niste og kaffe, i kupert terreng. Det er så hyggelig med små bekker som sildrer og renner og prøver å ta unna all snøen som stadig slepper. Vi kjenner at vi har brukt kroppen i dag, men da kan vi med god samvittighet slenge beina høyt når vi er tilbake i hytta.

Det er tredje påsken vi besøker folket på "Vidarbu" og god mat og godt drikke, strikketøy og solslikking på verandaen med nedsenkede skuldre, gjør godt for kroppen... Badstua og badestampen får vi vente med til neste gang...

Før vi vender nesene mot kysten igjen, tar vi turen innom hytta "Jonas", hvor familie-tradisjonen også er lang, med samling av slekta på Langfredag i ti-år tilbake. Her blir det en kaffe-pause og tid til koselig prat.

På et lite snøbart fjell sto et leketøy som bare ventet på en som hadde lyst og tid til å leke...

Gautefall Alpinsenter ønsker velkommen, men da vi suser forbi på vei nedover, er det ikke veldig mange i løypene. Snøen er på hell, det er mange plussgrader og himmelen er BLÅ! Vi må hjem til kyst-påske og venter fullt hus.