I huset ved sjøen, i byen "Perlen" i sør, ble det på skjebnedagen 22. juli 2011 født fire kattunger. Gleden var stor for pusemor, som kommer fra Skåtøy, og ungene var halvt skipskatter, selv om de ikke hadde seks klør.
Søte var de alle, og veldig forskjellige, og det var tydelig at det faderlige opphav var en rødbrannet, langhåret en... En kan ikke akkurat si at nyfødte kattunger er vakre, der de ligner på små rotter, men etter et par uker, hvor øyene åpner seg og pelsen strutter, er de verdens deiligste skapninger...
Blant denne søte gjengen valgte vi den som vi syns skilte seg litt ut; den lyse, kanelfargede, livlige, lille krabaten, som alltid var morsom og gjorde litt ugagn. Og det viste seg i ettertid å være et bra valg, for maken til sosial og rar katt skal en lete lenge etter.
Det lille nøstet fikk raskt navnet "Cappuchino", pga sin spesielle farge, men navnet ble fort forkortet til "Chino", som var litt enklere å si. Selv om vårt første barnebarn på to år, ga det nye familiemedlemmet navnet "Bizz", - og pus lystret begge.
Da Chino var tre måneder hadde vi besøk av vårt barnebarn Jonathan, og han var naturlig nok veldig opptatt av pus, samtidig som han var litt skeptisk, da Chino beveger seg raskt og er veldig uforutsigbar, som kattunger flest...
Vi er oppe sammen tidlig på morra'n og leker med pus. Vi triller ball, klapper og koser med han. Den siste dagen før de skal reise, vil Jonathan at vi skal hente Lene (mamma'n hans). Vi vekte henne og Jonathan tok et godt tak i hånda hennes og dro henne ut på kjøkkenet til pus.
Han slapp handa og gikk fort bort til Chino, tok så et godt tak rundt magen dens og dro den litt bortover mot Lene, og sa: "Bizz, Bizz, - dette er mamma'n min", og pekte på Lene. Den lille gutten følte seg nok veldig stolt, og ville vise bort mamma'n sin til sin nye venn.
Dette er hverdagslykke!
Comments