Det nærmer seg slutten på våre fantastiske dager i Albania, og i dag har vi tenkt at vi bare skal suse rundt å se på livet! Men først er det frokost, og etter en sein morgen på Stephan Center begir vi oss ut på oppdagelsesferd i Tirana.
Vi kjenner det med det samme vi kommer ut, at gradene har økt siden i går, godt over 30 i dag også, og vi har hørt at de til og med hjemme har det varmt nå om dagen! Frokosten inntas ute og vi skjønner at når selv mannfolk går med noe for å skjerme seg mot sola, da er det varmt! (Men kanskje han bare holder parasollen for kona si... ;))
Pazari i Ri - byens nyeste markedsplass
Like ved Stephan Center ligger byens nye markedsplass, eller Pazari i Ri, som er stedets albanske navn. Vi vil starte dagen der. Det er en kort spasertur, ut på plassen og så holde til høyre så er vi der ganske raskt.
Stephan Center , hvor vi bor, ligger helt til høyre bak det blå skiltet. Du svinger bare rundt restaurantene og passerer krukkene og tar til høyre så er du på markedet
Den Nye Basaren ble etablert allerede i 1939, og det er jo kjempelenge siden, så det er litt merkelig at den fortsatt bærer navnet den nye basaren. Men grunnen var nok at den gangen, i 1939, befant det seg allerede en basar i byen, og det var stort behov for et større marked pga at handelsaktiviteten stadig vokste. Da den gamle basaren ble revet i 1959 forble den nye basaren i lang tid det eneste handelssenteret for kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt i Tirana. Men dagens marked har mye mer enn dette. Her er krydder, tobakk, tepper, innbo og mange ting du måtte trenge.
Det er mye forskjellig å få på markedet, f. eks. tobakk i løs vekt, - frister det?
Basaren, som ligger i nabolaget "Mujo", ligger i et av de eldste områdene i byen. Selv i dag er den nye basaren fortsatt et av de største markedene i byen. Kommunen, med god hjelp fra Albanian American Development Foundation, gjorde dette området om til et forretningsutviklingsområde for å gi en ny investeringsmodell og et samfunnsrom. Området er døgnåpent, med størst fokus på varehandel i morgentimene og utpå ettermiddagen våkner restaurantene. Her er alltid folk og det er kunstneriske og kulturelle aktiviteter som festivaler, messer o.l. Og plenty av plass til lek og moro bak basaren.
Vi prater med to jenter som har sitt eget utsalg. Den ene lager keramikk og den andre hekler vesker. De er veldig blide og stiller villig opp for et bilde.
Da vi føler oss ferdige på basaren krysser vi rundkjøringa ved Stephan og tar snarveien nedover mot Topkapi-senteret og derfra beveger vi oss oppover mot Rinia-parken.
Et lite besøk i Parku Rinia - Ungdomsparken
Rinia Park, eller Ungdomsparken, som navnet betyr på albansk, er byens offentlige park og ligger litt sør for Skanderbeg-plassen. Parken er bygget i 1950, under kommunisttiden, og dekker et område på 7,4 dekar. Det var tenkt at dette skulle være en hyggelig familiepark hvor innbyggerne i Tirana kunne ta med seg barna sine. Og her var god plass for ungdommen til fri benyttelse.
Etterhvert ble det et kompleks av kaféer og restauranter her, men på slutten av kommunisttiden, vokste det opp ulovlige bygninger rundt om i parken og stedet ble et tilholdssted for Tiranas underverden. Stedet ble forsøplet og nokså ødelagt. Men under byens opprydding i 2000 ble disse bygningene rasert og parken gjenplantet. Hele 130 bygninger ble revet og mengder av søppel ble fjernet. Nå er parken igjen et smykke for byen og virkelig verdt et besøk.
Det første vi møter da vi går inn i parken fra øst er Frihetsmonumentet som ble innviet 28. november 2012. Det symboliserer 100 år med uavhengighet for den albanske staten. Et symbol på albansk motstand i vanskelige tider, og statuen har form som et åpent tårn, sett ovenfra.
Rinia-parkens viktigste landemerke er den hvite, terrasserte bygningen mot vest, som inneholder kaféer, restauranter og Regency Casino (ett av få som lovlig operer i Tirana). I kjelleren er det bowlingbane, og pga sin særegne arkitektur har bygget blitt sammenlignet med en typisk James Bond-filmskurk-hule, eller beskrevet som edderkoppformet. Etter et gammelt kallenavn for parken er en av restaurantene (Taivani Bar & Grill), samt hele bygget, blitt kalt for Taiwan.
Vi har planlagt å ha lunsj i Sky-tower med den roterende baren, men dessverre er den stengt pga oppussing. Vi er heller ikke bortom Pyramiden, som ligger like ved, og som var bygd som et mausoleum og et minnesmerke for Enver Hoxha. Og arkitekten bak bygget var hans egen datter. Den ser ut som en egyptisk pyramide og bygget i betong. Det ble åpnet som et museum i 1988 og ble konferansesenter i 1991 etter kommunismens kollaps. Det ble brukt som NATO-base under Kosovo-krigen. Nå er bygget stengt, men det sies at det skal åpnes igjen for publikum en eller annen gang...
25 års jubileum - et samarbeid som startet mellom Italia og Albania...
Lamborghini og narkohund-oppvisning
På vår vei over Skanderbeg-plassen dumper vi opp i en skikkelig politi-"utstilling". Det er nok en markering av et langt samarbeid med det italienske politiet. Her er det framvisning av utrykningskjøretøy i flere format; en snerten blå lamborghini og en ATV-firhjuling, så her er det nok ikke problemer med å ta igjen skurkene.
Her skal det vises fram hvordan scäferhunden er trenet til å finne narkotika, uansett hvor godt det er gjemt. Vi får med oss det meste, og i tillegg til oss er det mange skoleungdommer, mye politifolk, vakter og et kobbel av tv-folk, blant annet fra "TopChannel". Så kanskje vi kom på tv den dagen, - hvem vet?
På kunstutstilling i et Nasjonal-historisk museum under restaurering
Vi har vært "på jakt" etter en kunstutstilling hvor en kosovoalbaner som tidligere har vært i Norge, og som Jorunn kjenner, akkurat nå er med på en vårutstilling her i Tirana. Vi har spurt oss fram og lett flere plasser. Endelig finner vi det, på nasjonal-historisk museum, som er under restaurering.
Av skiltet på utsiden ser vi at vi er på rett plass, og det første navnet på listen er vår mann, Agim Bujupi, så dette går strålende! Moro! Det viser seg at de har en utstilling i foajéen, og det er helt fantastisk å komme inn i det svale rommet og vekk fra den brennhete sola for noen minutter. Vi tar oss god tid og kikker på hele utstillingen, som mest består av malerier, men også av skulpturer. Bl.a. et morsomt tusenbein som får skoa sine pusset, utskåret i tre.
Vi går tilbake over Skanderbeg-plassen og spaserer igjennom den hyggelige parken hvor jeg var alene i går, og vender nesene "hjemover". Vi oppdager enda et veggmaleri og det er bare så stilig laget! På bildet under ser det ut til at klypa henger utapå veggen, ikke sant!?
Vi tar en stopp på en fortauskafé for å hvile beina og får oss noe kaldt å drikke, før vi går hjem og tar knekkebrød på fjela, med honning & syltetøy, siden det ikke ble noen lunsj på Sky-tower. Jorunn skal møte venner igjen kl. 17, og senere i kveld skal vi ut og spise på den populære folklore-restauranten "Oda". Det gleder vi oss til!
Restaurant "Oda" - mat med tradisjoner
Dagens høydare er utvilsomt restauranten som ligger inni en frukthage med sitrontrær, kun to minutter å gå fra Stephan Center. Stedet har et tradisjonelt, albansk kjøkken. Lokal mat, det er tingen! Jeg kom over stedet på Trip adviser, og ble øyeblikkelig nysgjerrig på stedet; "Det er som å komme inn i et albansk hjem", "Veldig hyggelig betjening, service og i tillegg rimelig". Dette må vi prøve, tenkte jeg, og ikke ante jeg at det i tillegg lå så nære...
Jeg så stedet på Google-map, men det var ikke den letteste inngangen, men bare du vet om det er det såre enkelt. Vi går inn i en bakgate og forbi en privat dør hvor et par sitter utenfor leiligheten sin. De spør om vi ser etter "Oda", og da peker de mot porten til venstre og smiler. Og der ligger den... restauranten! Men vi burde ha skjønt at dette var et populært sted. Vi må vente ute til det blir et ledig bord, men det er verdt det... Vi blir hentet inn og får bordet innerst i hjørnet ved døra.
Et albansk folklore-orkester sitter og spiller, folk spiser, skravler og koser seg. Stemningen er superhyggelig! Her er det helt fullt, og folk i alle aldre.
Oda er et typisk, gammelt albansk hus omgjort til en "museums"-restaurant hvor all innredning og dekor kommer fra albanske skikker og tradisjoner. Inne er det to rom, men nå på sommeren som det er så varmt, foregår alt i uterommet. Og det er skikkelig idyllisk!
Vi bestiller maten, og det blir lam på meg, noe jeg har gleda meg til lenge. Jorunn velger karbonader, og vi bestiller også stekte grønnsaker, grønnsaker i ostesaus, vann, tonic og vin til meg, i en koselig keramikk-krukke.
Det er rikelig med mat, egentlig mye mer enn vi pleier å spise, og veldig nydelig. Mens vi nyter maten og musikken, svinser små gekkoer opp langs murveggen bak oss.
Vi koser oss lenge og vel, mens orkesteret spiller. En danseglad servitør tar noen dansetrinn, og etterhvert blir det skikkelig albansk folkedans, hvor de får med seg gjestene fra de nærmeste bordene og de danser i en lang, lang rekke.
En hyggelig siste kveld på en fin uke i Albania, helt perfekt syns jeg! Desserten tar vi i iskrem-sjappa litt lenger ned i gata. I morra er det hjemreisedag.
Gjensyn med en gammel venn og farvel Albania
Vi våkner til en grå og regnfull avreisedag. Etter pakking og frokost tikker en melding inn på mobilen fra min gode venn Lorent, som vi møtte da vi var i Albania for første gang i 1994. Han landet sent i går kveld, fra USA, men han sier vi ikke vet når vi får sjangs til å møtes igjen, så han vil sykle gjennom byen for å si et raskt hei. Vi rekker en liten oppdatering før drosja kommer for å kjøre oss til flyplassen. Vi får også med oss noen gode burek og litt frukt fra markedet.
"Mirupafshim Shqipëri, do të kthehemi!
Vi lar den albanske nonnen og folkehelten Mor Teresa avslutte vår Albania-reise, der hun står i rundkjøringa utenfor flyplassen. Hun ønsker oss velkommen og adjø. Dette blir nok ikke siste gangen vi besøker ørnelandet ved Adriaterhavet. Farvel Albania, vi kommer tilbake!
Kanskje du også vil lese
Comments