Cancun - Playa del Carmen - 24. januar 2002
Vi må busse litt for å komme til reisemålet vårt; Playa del Carmen. Med oss i bussen har vi Pernille, en svenske som jobber i reiseselskapet Apollo, og ho informerer oss om alt av interesse langs reiseruta, og hva vi trenger å vite om det som skal bli vår nye "hjemby" for de neste 14 dagene.
Her i Cancun er det et kjempestort turistområde, som er bygget for rike amerikanere. De pleier å feriere i de fine hotellene langs stranden, men nå står haugevis med leiligheter tomme, for amerikanerne har sluttet å fly. (Det begynner å ta seg litt opp igjen etter tragedien den 11. september, men det går sent.) I Playa del Carmen er det også noen amerikanere, men europeerne er i flertall.
Hvis vi tror vi har kommet til Mexico for å handle billig, har vi visst havnet på feil sted, for ifølge Pernille er det nokså dyrt her. Det er omtrent som hjemme i Norge og Sverige, og enkelte ting er også dyrere. Men beveger du deg litt vekk fra turiststrøket, raser prisene fort nedover, så du kan jo velge selv... Å ringe hjem er dyrt; 44 pesos i minuttet fra hotellene. Det rimeligste er å kjøpe et telefonkort til 100 pesos, hvor vi kan snakke i ca. 6 minutter. Å sende kort hjem fra feriemålet vårt kan vi bare glømme, ifølge Pernille. Grunnen er at vi ikke kan stole på det meksikanske postverket, og det er bare 50% sjanse for at kortet kommer fram. Er vi heldige vil de kjære der hjemme motta kortet etter 2-3 måneder, eller 2-3 uker for de aller heldigste. Men de fleste kortene kommer aldri frem, sånn er det bare. I tillegg har frimerkene steget fra seks til 11 pesos etter nyttår, så tipset fra Pernille er for de som ønsker å sende kort: "Ta dem med hjem og send dem fra Gardermoen!" Ho vil heller ikke anbefale oss å leie bil eller motorsykkel her nede. Grunnen er for dårlig forsikring og korrupt politi. Så dette er på eget ansvar!
"Riviera del Sol" - hotellet med sjel og sjarm
Etter ca. 30 minutter er vi ved målet vårt; Playa del Carmen. Bussen vår er full og de charter-reisende fordeles på tre hoteller. På første stopp går flesteparten av; hotellet ligger ved trafikkert vei og nær et supermarked. Det neste ligger bare et par kvartaler bortenfor, også ved trafikkert gate. Byen er liten og gatene er delt i ruter, så det skulle være enkelt å finne frem. Calle 5 eller "Avenida Quinta", er gågata i byen, og ligger ikke langt fra vårt hotell, "Riviera del Sol", soom er siste stopp. Hotellet er plukket med omhu. Det måtte være lite nok til å ha "sjel" og sjarm, samtidig som det var kort vei til strand og sentrum. Hotellet drives av et argentinsk ektepar, og ligger på "stien", eller rettere "Calle 1", nederst mot stranda. Det er et forholdsvis lite hotell, med kun tre etasjer rundt et svømmebasseng og med åpen bar/restaurant. Det ser ut til å være helt perfekt! (Og Eivind, fra reisebyrået hjemme i Norge, hadde nok rett da han sa vi hadde valgt ett av de koseligste hotellene til Apollo!)
Vi blir ønsket velkommen av Maria, som forteller på et perfekt engelsk, at vi har TV, vifte, aircondition og safe på rommet. Her er det frokostrestaurant og bar, og det er bare å bestille hva vi måtte ønske ved bassengkanten. Vi kan benytte liggestolene til "Mamitas Beachclub" gratis på stranda, og badehåndkle får vi med oss fra resepsjonen. Vi skal vel holde ut her i 14 dager? :) En hyggelig meksikaner hjelper oss med bagasjen og viser vei til rommet vårt som ligger i tredje etasje. Vi går gjennom resepsjonen, over brua som deler svømmebassenget i to, forbi den lille uterestauranten og opp trappene. Her er det åpent og luftig, med sittegrupper og lekre terrakottadekorasjoner rundt omkring. Koselige lamper og kjempestore palmer og grønne planter, rammer inn det hele. I enden av gangen i 3. ligger rommet vårt, og det er bare såååå koselig!
"Hjemmet vårt" i tredje etasje
Vi kommer inn i et ganske stort rom som har to "queen"-senger som tar det meste av plassen. (Her kan vi ligge på tvers om vi måtte ønske!) Rommet er lekkert avstemt med farger i hvitt og varme gultoner, som går igjen både på vegger, sengetepper og i gardiner. Gulvet har brune terrakottafliser, og som overalt i Mexico så er det meste i mur. To delfiner i mosaikk pryder veggen bak sengene, og den lange kommoden i mørkt treverk på motsatt vegg, gjør at vi kan tømme ryggsekkene for de første 14 dagene. Bak sengene er det laget en hylle i mur, som ender opp på hver side med lekre smijernslamper med lyse skjermer. Rommet har åpen løsning, og til høyre innafor døra er det bad, toalett og dusj. I tillegg til garderobe og hyller.
Jeg blir fasinert av vasken på badet; mørkeblå og med mønster i mange forskjellige grønnfarger. Det må være noe spesielt for Mexico, for maken til vask har jeg aldri sett! En annen ting som morer oss, er de store svanene som ligger på sengene, og som ved nærmere ettersyn viser seg å være håndklærne våre. Den lille balkongen med stråtak setter prikken over det hele. Vi har utsikt ned i svømmebassenget og havet ser vi ut til høyre. Hotellet er bygd i vinkel, med basseng og resepsjon i midten, og omkranset av palmer og gjerder rundt det hele.
Slitne og fornøyde
Vi hadde bestemt oss for å pakke ut, for så å ta en runde for å se oss litt omkring, men vi kjenner at vi er ganske så signe. Klokka er bare 20:00 på kvelden, men hjemme i Norge har de faktisk hatt noen timer på ryggen allerede, for der er klokka nemlig 03:00 på natta, så det er vel lov å være trøtt nå... Vi avslutter dagen på balkongen mens månen skinner gulblek i den varme januarkvelden, ned på en mørk havflate og sirissene spiller av hjertets lyst. Vi er endelig i Mexico! Det er minst 25 grader, lufta er uvant klam og vi kjenner at vi må ha på vifta for å få sove i natt.
コメント