I det sørøstlige Egeerhavet, litt sør for Chios, ligger den greske øya Samos, så nær Tyrkia at du kan se over, bare 1.6 km er sundet over til det tyrkiske fastlandet. Samos er en av de grønneste og mest sjarmerende øyene i Hellas, og her kan du nyte både badelivet og naturopplevelser.
Jeg har alltid elsket Hellas, og de greske øyer har ofte vært et førstevalg når det er snakk om en ferietur, men dette er min første tur til den vakre og gjestfrie øya Samos. Ellers har jeg vært flere ganger på Kreta, på Lesvos, Skiathos, Skopelos og i Athen på fastlandet.
Reisen til Samos
Bussen som skal ta meg til hovedstaden ankommer mitt stoppested 15 minutter forsinket. Jeg inntar mitt forhåndsbestilte sete, etter at jeg ved hjelp av bussjåføren har "flyttet på" en afrikaner som sitter på "reservert"-lappen min. På min utside har jeg en gråhåret, kjekk og brunøyd araber, som byr meg et innbydende, rødt eple. Jeg syns det er litt flaut å "takke nei", så jeg tar imot og spiser, selv om dette egentlig er "forbuden frukt" for meg, - men ikke alltid lett dette... Han smiler bredt, og da jeg spør om han snakker engelsk, får jeg til svar; "arabish". Ok da, like greit det. Han snurrer og snurrer på bønnelenka si, - men hyggelig er han. Vel inne står Unni, min gode barndomsvenninne og reisevenn, og venter, - ferien er i gang!
Det blir en heller kort natt, siden vi denne gangen skal reise med Tui fra Gardermoen, og charter-flyene må jo ta natta til hjelp. Så vi bråvåkner til klokka, hopper i klærne og koster over tennene. Så bærer det ut i natten, og vi registrerer at klokka er 03:10. Det er en kort spasertur, det er stille overalt og bare kofferthjulene som bråker mot asfalten. Selvfølgelig har vi god tid, altfor god tid. Typisk oss. Vi tar en selfie og smiler så godt vi kan til kamera, med morratrynene våre. Flybussen kommer presis kl. 03:30, og vi sier farvel til et grått og regnfylt Gardermoen kl 06:55. Jeg må innrømme at jeg er litt spent på været der nede, for det har vært uvær i Hellas, og "vestlandsværet" har skylt innover de greske øyer. I tillegg har de hatt besøk av tyfonen "Zorba". Men det har visst roet seg ned, så vi håper på godvær og stille.
På flyet treffer vi en hyggelig mann fra Horten, som gir oss et kurs i Samos og Pythagorion. Han forteller oss hvor vi bør spise, om koselige plasser ved sjøen og tegner kart og forteller. "Dette er en øy å bli glad i", sier han. Kona og han var der i sommer og er tilbake allerede nå og har tatt med seg venner. Flystripa er smal, med en brå sving like før landing. Vi snitter hustakene, - iallfall føles det sånn. Perfekt landing! Vi er på Samos!
Velkommen til Samos!
Allerede på vei inn fra tilbringerbussen føler vi oss velkommen, der hele veggen er dekorert med et bilde og "Welcome to SAMOS!" Dette er en liten og koselig flyplass, og her har de god tid. Vel ute med koffertene våre, møtes vi av Tui-vertene, som sender oss videre til buss nr. 7. Veien til hotellene er kort, våre "naboer" går av på et av de først stoppene nær flyplassen; hotel Filo. Her ser det veldig koselig ut.
Vi kjører igjennom den lille byen Pythagorion, og videre langs kysten. To hoteller til, og så er vi ved vårt hotell; Proteas Blu Resort, hvor vi skal tilbringe den neste uka. Hotellet ligger litt oppe i en skråning, med "ansiktet" ut mot havet. Her skal vi kose oss...
Vi får vår velkomstdrink, en hyggelig portier tar koffertene til rommet, og vi sitter og fyller ut papirene, så de får all info på plass, og så er vi i gang!
Her kan du lese mer om Proteas Blu Resort, og hvordan vi hadde det der!
Samos er en ganske stor øy, som består av høye fjell, olivenlunder, pinjeskogkledde åser, avsidesliggende fjell-landsbyer, flotte havnebyer og vakre strender. Øya er syv mil lang og fire mil bred og har ca. 40.000 fastboende. Samos tilhørte Tyrkia helt fram til 1924, før den ble en del av Hellas. Hovedstaden heter Samos by, eller Vathi, som den blir kalt av lokalbefolkningen. Turistene har funnet øya, men ennå er det ikke masseturisme her, så øya har beholdt sin sjarm. Her har du rikelig anledning til å gjøre det du vil, enten det er badeferie eller å leie en bil og utforske små fjell-landsbyer til fots.
Pythagorion - med koselig havnepromenade
Vår nærmeste by er Pythagorion, en ganske liten by, med ca. 2.000 fastboende. En hovedgate, små sidegater og en koselig havn, med fiskebåter, seilbåter og restauranter. Akkurat sånn det skal være i en liten fiskerlandsby på en gresk øy. Det blir flere turer inn til den hyggelige byen med havnepromenaden, som ligger en fem minutters taxitur fra vårt hotell. Det er også mulig å gå dit til fots, men da helst på dagtid, da veiene er smale og uten gatelys og vi har blitt advart at bilene kjører fort.
Byen er liten og oversiktlig og har en hovedgate som fører ned mot havna. I de koselige sidegatene, som ligger parallelt med strandpromenaden, ligger det små butikker og skjulte "skatter", både familie-restauranter og vakre hager. Her er keramikk-verksteder, suvenir-butikker, butikker som selger klær, hjemmelagede smykker og små, lokale matbutikker.
Pythagoras' by
På enden av havnepromenaden, på piren ut mot vannet, står statuen av Pythagoras, matematikeren som er født på Samos, og denne byen er oppkalt etter han. Han peker opp og danner en rettvinklet trekant, symbolet på læresetningen som han ble kjent for.
Pythagorion - et sted å nyte livet og slappe av
Pythagorion er en vakker by, og det er kanskje her det er flest turister, men du ser dem helst på barene og tavernaene ved havnepromenaden. Her nede er det også livlig aktivitet, og her ligger store og små båter på rekke og rad. På den ene siden ligger lystbåtene og noen store seilskuter, og på den andre siden ligger fiskebåtene. Her nede er det liv og røre.
Men du skal ikke gå langt fra havna, før det er stille og rolig, og grekerne holder på med sine hverdagslige sysler. Her bor de i sine små hvite, sandfargede eller turkise hus, med sine sirlige porter av smijern, med små bakhager hvor de dyrker sine grønnsaker og urter, mens tynne katter sitter og ser på oss fra trapper og balkonger. Lilla bogonvilla klatrer oppover veggene, og klesvasken henger til tørk helt ut i gata.
På dagtid kan du bli med lokale som tilbyr båtturer fra havna hvor du kan oppdage fjerne strender og nydelige badeplasser. Det inngår gjerne en lunsj og god tid til bading og snorkling.
På kveldene kommer fiskebåtene inn med fangsten sin, og mens fiskerne renser sine garn, ryktes det fort blant kattene i byen, for da møter de fram fulltallige. De sitter pent og venter på en godbit, mens vi sitter og overvåker det hele fra nærmeste restaurant. Tavernaene og restaurantene er gjerne familiedrevne, og hele slekta stiller opp og stemningen er munter og smilende. Det er tydelig at mange turister kommer igjen og igjen, og blir gjenkjent av restaurant-eierne.
Pythagorion er ikke en festby, men et sted hvor man nyter god gresk mat og blir kjent med menneskene som har levd her i generasjoner. Her kan en virkelig finne roen.
Nederst i hovedgata ned til havnepromenaden står taxiene på rad og rekke, og stiller seg i en sirlig kø, etterhvert som de kommer inn for nye oppdrag. Her kommer du trygt hjem etter en kveld på byen. Vi kan ikke be om mer...
Den berømte BLÅ gata
En dag vi er i byen har vi bestemt oss til å lete etter den BLÅ gata. Jeg har lest om den, sett mange bilder og vet at den finnes, denne spesielle smale gata hvor de har malt figurer både på veggene og på selve gata. Jakten har begynt!
Vi spør de som jobber på hotellet vårt, men de kjenner ikke til den. Heller ikke drosje-sjåføren som kommer for å hente oss. Men nede ved havna spør jeg en av de andre taxi-sjåførene og han vet; "Gå helt til enden av havnepromenaden og følg den tverrgående gata rett opp, gå til enden og dere vil se hvor den begynner".
Det har begynt å skumre og sola er i ferd med å gå ned. Gamle koner sitter utenfor husene sine med håndarbeid og kattene slumrer ved siden. Vi sier "kalispera" (god kveld) og smiler til dem og får et "kalispera" og et smil tilbake. Så i enden av gata er en liten blå trapp, og på tvers går en smal, blå og kjempekoselig gate. Veldig idyllisk og jeg føler meg litt bergtatt. Vi går til enden og får med oss en vakker solnedgang før vi går tilbake for å innta vår middag.
På vei nedover til sentrum igjen går vi innom denne stranda som ligger vakkert til i solnedgangen. Her tror vi kanskje byens greske innbyggere har sitt strandområde, litt vekk fra turistenes strigla områder. Vi går for å nyte kveldens middag!
Restaurant "Afrodite" - den dagen vi spiste for mye...
I Pythagorion har de mange koselige, små og familiedrevne restauranter. Jeg hadde notert meg mange på lista, men vi rekker ikke over alle. En dag havner vi på Afrodite, som ligger i en av sidegatene, inne i en koselig have med sitrontrær, litt tilbaketrukket fra havnepromenaden.
Maten er fantastisk, men vi bommer skikkelig på bestillingen. Vi har bestemt oss for å prøve "meze", sånn at vi kan smake på forskjellige greske retter. Det har de såklart, og alt vi ønsker oss er der; tsatziki, greske kjøttboller, fritert sukini og mye mer. Men ikke soulakispydet av kylling, som vi har fått tips om. Vi spør om vi kan få det ved siden, og ser for oss et lite spyd med noen kjøttbiter. Men så kommer det, i tillegg tilet stort fat med to ting av hver av de andre rettene og så en lang ventepause, - en hovedrett til! Souvlaki med grilla kylling, paprika og løk, salatblanding og en kurv med pommes frites! Vi himler med øyene og gir oss over. Hjelp, - hvordan skal vi få plass til dette? Det er vel første gang vi har latt mye ligge igjen etter oss. Men vi får mye mat for pengene, det er sikkert! På toppen av det hele får vi en kremdessert på huset, og kelnerne står og flirer for seg selv borte ved disken. De lurer nok på om vi har magemål overhodet?
Uka på denne fantastisk koselige øya går fort, og plutselig venter gamlelandet og arbeid på oss igjen. Men jeg kommer gjerne tilbake til Samos! Og er du bitt at reisebasillen så har du alltid et nytt reisemål i tankene...
The world is a book and those who don't travel read only one page! (Protea Blu Resort)
Les også Rundtur på øya Samos og få med deg også tips til hva du kan oppleve og gjøre på denne vakre øya.
Kanskje du også er interessert i hvordan vi bodde? Proteas Blu Resort var en ren nytelse!
Comments